Forventningene til denne filmen var store. Christopher Nolan i sjefsstolen; regissøren av Batman Begins og the Dark Knight. Leonardo di Caprio; definitivt blant de beste skuespillerne i vår tid. Musikken av Hans Zimmer var rå i the Dark Knight, og gjorde traileren til Inception meget forlokkende. Ellen Page var veldig bra i Juno og Marion Cotillard i Public Enemies. Joseph Gordon-Levitt er en skuespiller jeg alltid har hatt sans for, mest på grunn av hans karakteristiske utseende og fremtoning som gjør ham unik. Ikke mindre karakteristisk er Cillian Murphy; en god skuespiller som også medvirket i Batman-filmene og som etter min mening gjør den beste prestasjonen av alle i Inception. Til slutt Michael Caine, som vel aldri har skadet en film med sitt bidrag. Alt dette er gode grunner til å se filmen. Så til det negative.

I likhet med the Matrix skal publikum introduserers for et helt nytt imaginært univers med egne spilleregler. Der Matrix starter i den virkelige verden og gradvis introduserer det alternative universet, starter handlingen i Inception umiddelbart i drømmeuniverset. Gjennom handlingen og karakterens dialog blir vi forklart hvilke regler som gjelder i en drøm. Noen av disse reglene endres når karakterene beveger seg dypere inn i bevisstheten. På et tidspunkt føltes hele filmen som en eneste stor oppramsing av drømmens lover og konsekvenser ved brudd av disse.

Det brukes nesten ingen tid på å bygge opp en god historie, kjennskap til karakterene eller forholdet mellom karakterene. Det er kun rollen til Leonardo som har en bakgrunnshistorie vi blir kjent med. En rolle som det forøvrig er vanskelig å ikke trekke paralleller til Di Caprios rolle i Shutter Island. De andre karakterene vet man nesten ingenting om, og følgelig får man heller ikke sympati med dem. Rollen til Ellen Page er helt malplassert. Hun gjør egentlig ikke en dårlig skuespillerjobb, men hun passer ikke inn i denne filmen. Måten det lekes med gravitasjonen og vektløshet er ikke veldig forskjellig fra Matrix, og føles derfor ikke veldig nyskapende. Det gir ikke “wow”-følelsen man hadde etter å ha sett Matrix for første gang.

I likhet med the Dark Knight er det Hans Zimmers dundrende musikk som driver filmen fremover. I the Dark Knight ble imidlertid actionscenene avbrutt av en del lengre, roligere og tyngre scener med mer dialog. Særlig de smått humoristiske scenene med Jokeren ga filmen gode pauser. I Inception er dette neste helt fraværende. Det er så mye som skal fortelles på knappe 2,5 timer at filmen bare må dure på videre uten å ta seg tid til å stoppe opp. I det karakterene starter på en interessant dialog avbrytes det tvert for å kjøre på med neste actionscene og forklare mer om drømmereglene. Selv et kyss midt i filmen som hinter om relasjoner mellom karakterene blir bare glemt, for ikke å bli nevnt mer gjennom filmen.

Enkelte logiske brister underveis irriterer. Drømmeregler som blir forklart i starten av filmen kommer ikke til anvendelse og har tilsynelatende ingen betydning for handlingen. På enkelte tidspunkt er det ganske forvirrende hvem sin drøm de faktisk er inni. “Wait, Who’s subconscious are we going through exactly?” spør rollefiguren til Ellen Page. Med stor fare for at publikum spør seg selv det samme.  Det blir ikke mindre uklart når det er en drøm i en drøm i en drøm. Det hintes også ved et tilfelle til at karakterene kan styre drømmene. “You mustn’t be afraid to dream a little bigger, darling,” sier den ene drømmetyven og drar opp en grenade-launcher. Vent, kan de styre drømmen på denne måten? Hvorfor gjør de ikke det hele tiden da?

Filmen er verdt å se, men det føles mer som en lang trailer enn en spillefilm. Ideen er svært original, og temaet om drømmer er uhyre interessant. Det er egentlig en film jeg har lyst å gi terningkast 5, og som lett kunne nådd helt opp, men det er for mye som skuffer og trekker ned.

Terningkast: 4

Sosiale medier endrer premissene for tradisjonell markedsføring og interaksjon mellom forbrukere og kunder. Bedrifter kan blant annet bruke sosiale medier til overvåkning, merkevarebygging, kundeservice og salg. I de fleste tilfeller vil det dermed forekomme dialog med brukerne. Formålet med denne masteroppgaven var å avdekke brukernes vilje til å kommunisere med bedrifter via sosiale medier. Brukere av sosiale medier varierer i grad av ekspertise og kjennskap til teknologien, og vi forventet at slike individuelle forskjeller ville påvirke villigheten til å inngå i interaksjon med bedrifter. TRAM-modellen (Technology Readiness and Acceptance Model) av Lin, Shih og Sher (2007) ble tilpasset en “sosiale medier”-kontekst. Hypotesen vår var at brukernes erfaringer med sosiale medier påvirker oppfatninger av brukervennlighet og nytteverdi av interaksjon med bedrifter i sosiale medier, og følgelig holdning til slik interaksjon.

Modellen

Data ble samlet inn gjennom en spørreundersøkelse utført blant norske brukere av sosiale medier (Facebook, Twitter, LinkedIn). Modellen ble testet gjennom en tostegs SEM-analyse (Structural Equation Modeling) i LISREL. Vi fant støtte for alle hypotesene, altså de ulike linkene i modellen.

Implikasjoner

Bedrifter bør ha en klar strategi for bruk av sosiale medier, og foreta en grundig vurdering av kundenes kunnskap og erfaringer med sosiale medier. I stedet for å fokusere på teknologien, bør bedrifter starte med å undersøke kundenes faktiske bruk av sosiale medier. Li og Bernoff (2008) hevder at mange bedrifter starter ved å stille feil spørsmål. De ser etter de mest populære sosiale mediene i stedet for å spørre sine egne kunder hvilke verktøy de bruker og hvordan de bruker dem. Det er bedre å være bra representert i den ene kanalen hvor de fleste kundene befinner seg, enn å forsøke å dekke alle mulige kanaler. Bedrifter bør også spørre seg hvordan interaksjon i sosiale medier kan være en nyttig og brukervennlig opplevelse for kundene. Sosiale medier vil ikke gjøre et produkt eller en tjeneste bedre. Det kan imidlertid gi selskapet et ansikt eller en personlighet, bidra til å øke trafikken til nettsider og butikker, samt spre informasjon om tilbud og event

Diverse funn fra spørreundersøkelsen

7 av 10 mener sosiale medier er en god kanal for å lære mer om produkter de er interessert i.

8 av 10 mener sosiale medier er en god kanal for å ytre tilfredshet eller misnøye med produkter eller bedrifter.

7 av 10 er positiv til kommunikasjon med bedrifter i sosiale medier. Aktive brukere er mer positive og ser lettere nytteverdien enn mindre aktive brukere.

Det klareste skillet er mellom de typiske Facebook-brukerne som er mest opptatt av sosialisering og underholdning, og Twitter og LinkedIn-brukere som i hovedsak er ute etter nettverksbygging, informasjonssøking og deling. De typiske Facebook-brukerne er mindre positive og ser mindre nytteverdi av kommunikasjon med bedrifter i sosiale medier.

4 av 10 frykter at bedrifter vil bruke sosiale medier til å nedlesse dem med tradisjonell reklame.

8 av 10 synes ikke bedrifter har nok kunnskap om hvordan sosiale medier skal brukes.

Konklusjonen er at kunder er åpne for dialog, gitt at bedrifter følger kjørereglene og bruker de kanalene kundene er i. Det er et stort potensial for norske bedrifter til å bruke sosiale medier i markedsføring, men fallhøyden er stor dersom verktøyet misbrukes.

Hele masteroppgaven kan lastes ned her: TRAM-modellen i en ”sosiale medier”-kontekst – brukernes holdninger til interaksjon med bedrifter. En studie av norske brukere av sosiale medier

Høydepunktene i kveld var helt klart gjesteopptredenen til Morten Abel, og de to nye låtene “Philemon Arthur & The Dung” og “Sju bøtter tårer er nok, Beatrice”. Jeg hadde ikke hørt dem mange ganger før konserten; allikevel satt de seg som instant hits i hodet. Ser veldig frem til det nye albumet i januar neste år.

Som en bonus til denne konserten fikk alle et “Kaizerskort” som kan sendes inn i bytte mot en spesialversjon av det neste albumet. Janove avslørte også at Kaizers skal spille i Oslo Spektrum den 9. april neste år for å feire sitt 10års-jubileum som band.

Jeg har lagt ut flere bilder fra konserten på Flickr.

Slik ser det ferdige resultatet ut. Oppskrift under.

Pizzadeig:

Nok til 2 bunner, 3-4 personer.

6 dl hvetemel

2,5 dl vann

2 ss olivenolje

1 ts salt

1 ts sukker

1 pose tørrgjær

Start alltid med det våte. Bruk varmt vann (37 grader) og ha i oljen. Bland ut halvparten av melet med resten av de tørre ingrediensene og bland dette med vannet og oljen. Spe med mer mel mens du rører om, men ikke bruk mer mel enn nødvendig. Deigen må ikke bli tørr eller hard.

Kjøkkenmaskin gjør jobben lettere.

Bruk kjøkkenmaskin til å elte deigen hvis du har. Uten kjøkkenmaskin kreves det en god del knaing. Knaingen er essensiell for å få en sprø og tynn pizzabunn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lenge en deig bør knas, men cirka 15 minutter er som regel tilstrekkelig. Deigen skal være jevn, myk og elastisk. Sticky to the touch.

Ferdig eltet. Klar for heving.

Etter eltingen er det klar for heving. Cirka 2 timer hevetid på et romtemperert sted er minimum. Alternativt kan du lage deigen kvelden før eller tidlig på dagen, og langtidsheve til kvelden når den skal brukes. Da bør du bruke mindre mel slik at deigen er mer klissete. Lang hevetid kan veie opp for mindre elting, men du bør alltid kna deigen litt og la den heve igjen en halv time før bruk.

Som regel lager jeg dobbel oppskrift, og da deler jeg deigen i fire emner som jeg knar og skjevler ut. Det er alltid greit å lage litt ekstra bunner når du først bruker tid på knaing og heving. Pizzabunnene er superenkle å fryse etter at de er forstekte. Pizzadeig kan også oppbevares i kjøleskap noen dager.

Når deigen er skjevlet ut stikker jeg små hull i den med en gaffel. Dette er viktig for at det ikke skal komme bobler i deigen når den forstekes. Bobler i deigen er ikke bra, av minst to grunner. For det første blir deigen ujevn, som gjør det vanskelig å legge fyllet oppå. For det andre fører luftlommene til at deigen deles i to lag, noe som gjør at sausen gjerne trenger igjennom det ene laget og gjør bunnen bløt og vassen i stedet for sprø.

Steinplaten blir fort skitten, og er vanskelig å få helt ren. Den skal ikke vaskes med såpe. Kun varmt vann.

En slik steinplate kan kjøpes på Jernia eller liknende butikker for et par hundrelapper. Jeg fikk i tillegg en hendig pizzaspade i tre med på kjøpet av min. Forvarm ovnen til 275 grader, med steinplaten inni. Legg deigen direkte på steinplaten og stek i cirka 2-3 minutter. Steketiden er forskjellig fra ovn til ovn, så pass på at bunnen ikke blir brent. Husk at den skal inni en gang til senere. Når du begynner å se antydninger til en gyllen farge kan du ta den ut.

Legg de forstekte bunnene på en stekeplate eller rist.

Da er bunnen klar for toppingen, og viktigst av alt er pizzasausen. Sausen kan gjerne lages mens deigen hever, og her gjelder “jo lengre jo bedre”-prinsippet. Jo lengre sausen får koke, jo mere får smakene satt seg og dess bedre blir resultatet. Et tips er å lage dobbel eller trippel oppskrift av sausen. Da har du pizzasaus til flere dager i uken, som også kan brukes som basis i andre retter, f.eks. Spaghetti Bolognese.

Pizzasaus:

Nok til 2 pizzaer.

10 tomater (eller 2 bokser hermetiske tomater)

1 liten løk

3 fedd hvitløk

1 chili uten frø (eller 1 ts chilipulver)

1 ss tomatpuré

2 ss basilikum

1 ts oregano

1 ss sukker

Saft av en halv sitron

Salt og pepper

Surr løk og hvitløk i litt olivenolje. Ikke bruk for høy temperatur, hvis det svir seg får du en vond smak. Ha i tomatene, og resten av ingrediensene. Mot slutten har du i sitronsaft og smaker til med salt og pepper.

Fyll:

Valgfritt!

Men her er noen forslag:

Kjøttdeig, Chorizo-pølse, buffalo mozarella, cheddar og rødløk. Server med fersk basilikum.

Kylling, ananas, vårløk, buffalo mozzarella og cashewnøtter. Server med lime.

Smør saus på bunnen, legg på ost og deretter resten av ingrediensene. Ikke ha osten på toppen, da ødelegger du alt det gode fyllet under. Stek på 225 grader til den ser ferdig ut.

Buon Appetito!

Det har vært utrolig spennende å skrive om et såpass nytt tema som sosiale medier. Ikke minst har det vært gøy å teste ut effekten av sosiale medier i praksis. Jeg ble ganske overrasket selv over hvor effektivt vi fikk eksponert linken til spørreundersøkelsen. Bare på Twitter var det over 150 personer som hjalp med å retweete linken. Vi fikk inn over 500 svar den første dagen (!), og totalt 826 svar i løpet av noen få dager.

Tusen takk til alle som stilte opp på fokusgrupper, de som pretestet spørreskjemaet, alle som svarte på den elektroniske spørreundersøkelsen og hjalp med å spre linken videre. Også takk til de som kom med tilbakemeldinger på oppgaven i går. En spesiell takk til vår veileder Line Lervik Olsen, LISREL-guru David Kreiberg som var uvurderlig under arbeidet med den kvantitative analysen, Henriette Hedløv fra Halogen som ga oss supre forslag for utforming av spørreundersøkelsen, og Arnstein Larsen for et genialt boktips.

Her er oppgaven i sin helhet (PDF): Master Thesis.pdf

Her er alle resultatene fra spørreundersøkelsen (PDF): Questback Rapport.pdf

Oppdatering 14.12.09: Vi fikk karakter A på oppgaven, så da har noen andre gått god for innholdet også.

Dersom du har mulighet hadde det vært veldig fint om du vil lese gjennom oppgaven og gi oss en tilbakemelding i løpet av dagen.

Du trenger ingen bakgrunskunnskap for å bidra. Det er i hovedsak språket (skrivefeil, dårlige setninger) og eventuelt oppsettet som trenger en gjennomgang. Innholdet er nokså gitt på dette tidspunktet, men skulle det være noen uklarheter kan det gjerne påpekes. Ettersom metodedelen er relativt “tung”, kan du gjerne hoppe over den. Du leser selvfølgelig bare det du har lyst til.

Mest mulig presise tilbakemeldinger er ønsket. Fint om forslag til endringer markeres. Bruk gjerne “track changes” eller kommentarfunksjonen i Word.

Dokumenter med tilbakemelding kan sendes til andershusa (at) gmail (dot) com

På forhånd takk for hjelpen!

Dokumentet er ikke lenger tilgjengelig. Takk til de som ga tilbakemeldinger.

Den ferdige oppgaven vil snart bli lagt ut.

Groundswell er en veldig bra innføringsbok om markedsføring i sosiale medier, skrevet av Charlene Li og Josh Bernoff. Den kan kjøpes her. Eller du kan gjøre som jeg gjorde, etter tips fra @ArnsteinLarsen. Registerer deg på audible.com og få en gratis lydbok (NB: Meld deg ut etterpå).

I god amerikansk stil er boka proppfull av “best practice cases”, og mange av dem er svært spennende og lærerike. Det gis også eksempler på hvordan man kan estimere ROI (return on investment) for ulike sosiale medier, blant annet for blogger og kundeanmeldelser (f.eks. Amazon-kunders bokanmeldelser). Dette er viktig når sosiale medier skal selges inn som strategi for ledelsen.

Mange bedrifter ser på sosiale medier som en trussel i stedet for en mulighet, og frykter det faktum at de ikke lenger kan kontrollere sitt image og sitt publikum gjennom massemarkedsføring i tradisjonelle medier. Her er det boka kommer inn som redningen, med svaret på hvordan bedrifter kan lære seg å utnytte den nye teknologiens muligheter og faktisk trives i den nye verden.

De fleste bedrifter starter i feil ende, ved å ta utgangspunkt i teknologien. De har kanskje en ide om at de bør være på Facebook eller skrive en blogg. Men hva hjelper det med en Facebook-side om ingen av kundene deltar? I stedet bør du spørre deg selv hvilken teknologi og hvilke medier mesteparten av kundene dine bruker. Og hva du ønsker å oppnå ved å kommunisere i sosiale medier.

POST. People. Objectives. Strategy. Technology. I den rekkefølgen.

The social technographics ladder

Det første punktet er mennesker. ”The social technographics ladder” kategoriserer mennesker i henhold til deres nivå av deltakelse i sosiale medier. Det er viktig å merke seg at det ikke er en segmenteringsmodell, men en kategoriseringsmodell. Folk kan delta på flere nivåer, og forflytte seg opp og ned stigen i løpet av en dag.

Creators

På øverste nivå er skaperne, som aktivt bidrar med innhold, for eksempel ved å skrive blogger eller laste opp videoer. Dette er mennesker som har noe de vil dele, og som ønsker å uttrykke sin mening.

Critics

Kritikere er ikke like aktive som skaperne, men de tilfører samtaler noe ved å kommentere, gi karakterer eller skrive anmeldelser. De deltar i eksisterende samtaler på blogger og forum, og sier sin mening. Og de redigerer andres artikler på ulike wikis.

Collectors

Samlere organisere informasjon, f.eks. ved å tagge på delicious.com eller digge på digg.com. De deltar i meningsmålinger, og de organiserer innhold for seg selv ved hjelp av RSS og liknende tjenester.

Joiners

”Joiners” har sluttet seg til sosiale nettverk, men hovedsakelig fordi vennene deres er der, og de har et ønske om å sosialisere med dem.

Spectators

Tilskuere står på sidelinjen. De leser gjerne blogger, forum og anmeldelser, og ser på video eller lytter til podcaster, men de bidrar ikke noe selv.

Inactives

Inaktive bruker ikke noen form for sosiale medier. Det kan være fordi de er opptatt med andre ting, mangler interesse, ikke har Internett-forbindelse eller ikke har et aktivt nettverk av venner. Disse er allikevel potensielle deltakere i fremtiden.

90-9-1 prinsippet

1 % regelen, eller 90-9-1 prinsippet er en teori om ulikhet i deltakelse på Internett. Prinsippet tilsier at i de fleste nettsamfunn vil 90% av brukerne være kikkere som aldri bidrar, 9 % av brukerne bidrar fra tid til annen, mens 1% av brukerne står for nesten alt innholdet. Dette prinsippet minner litt om ”the social technographics ladder” hvor skaperne utgjør de 1 % av svært aktive bidragsytere, kritikere utgjør de 9% av mindre bidragsytere, mens samlere, ”joiners” og tilskuere er de resterende 90% av leserne. Igjen er det viktig å huske på at dette ikke er en segmenteringsmodell, og at samme person kan ha flere roller i ulike nettsamfunn.

Hvor befinner majoriteten av dine kunder seg? Er de skapere, kritikere, samlere, ”joiners” eller passive tilskuere?

5 måter bedrifter kan utnytte sosiale medier

Det neste steget er målsettinger. Hva ønsker du å oppnå i sosiale medier?

Listening

Du lytter ved å overvåke “buzz”, sosiale nettverk, blogger og diskusjonsforum. Ved å lytte til samtaler, kan du få verdifull informasjon og tilbakemelding. Du lærer av hva kundene dine sier om deg og dine produkter, og kan plukke opp faresignaler om at noe er galt med et produkt.

Markedsanalyse er nyttig for å finne svar på spørsmål, men du har ingen anelse om hvorvidt du spør de riktige spørsmålene. Sosiale medier kan gi deg den innsikten.

Talking

Dialog og toveiskommunikasjon er stikkord her. Reklame betyr å rope – det nytter ikke i sosiale medier. Du kan ikke lenger tvinge publikum til å høre etter. Du fører dialog ved å svare kunder i samme kanal som de snakker til deg. Hvis du svarer når du blir snakket til, vil du få svar når du spør. På Twitter kan en melding gi gjenklang i form av retweeting, dersom den blir godt mottatt.

Energizing

Energizing er en salgsstrategi som handler om å hjelpe de beste kundene dine til å rekruttere andre mennesker. Et godt eksempel er Amazon som sender gratis bøker til noen av sine mest aktive anmeldere. Det er viktig å vite hvem dine ”evangelister” er. Du må gi dem oppmerksomhet, lytte til dem og sørge for at de er fornøyde. Hvis ikke kan de fort bli ditt verste mareritt. I stedet for å fortelle sitt nettverk hvor fantastisk du er, vil de fortelle hvor fantastisk du pleide å være.

Supporting

Gjør det enkelt for dine kunder å hjelpe hverandre, f.eks. ved å etabler kundeforum. Dette er en strategi for å spare penger, fordi du reduserer antall support-calls. Folk liker faktisk å hjelpe andre mennesker. De får takk og respekt fra andre kunder, noe som gir dem glede. Forfatterne kaller dette ”phsycic income”.

Embracing

Den siste strategien er ”embracing”, som betyr å involvere kundene i produktutvikling. Dette kan gjøres ved å be om forslag til forbedringer, eller ved å opprette et ”idea community” hvor medlemmene kan bidra.

Ikke alle produkter kan eller bør nødvendigvis ha et slikt ”community”. De fleste daglivarer har ikke entusiastiske fans. Det er imidlertid mulig å snu problemstillingen på hodet, slik som Procter and Gamble gjorde med sitt ”community” BeingGirl.com. Nettstedet omhandler alt som angår unge jenter i deres oppvekst, selv om det underliggende målet egentlig er å selge mer tamponger.

Det virker kanskje som jeg har avslørt mye om boka nå, men dette er bare grunnmuren. Du kan selv høre forfatterne forklare mer i intervju og foredrag på nettsiden og bloggen deres.

Det eneste negative med boka er at den kunne trengt en oppdatering. Twitter er bare viet et lite avsnitt, fordi det var såpass nytt på tidspunktet boka ble skrevet.

Du kan hjelpe meg ved å svare på denne undersøkelsen.

Resultater fra undersøkelsen, og fra masteroppgaven vil bli publisert på denne bloggen.

Takk for din deltakelse, og spre gjerne undersøkelsen videre til dine venner!

De 5 S-er

Markedsførere elsker huskeregler. Det klassiske eksemplet er Kotlers 4 P-er. Selvfølgelig er det nå kommet de 5 S-er for sosiale medier. Jeg kom over det på Suongirs blogg, som igjen har hentet det fra denne artikkelen. De 5 S-er er “Share”, “Social”, “Support”, “Sales” og “Strategy”. De to første, “share” og “social”, er karakteristikker ved sosiale medier. Videre følger to bruksområder, “support” og “sales”, og til slutt påpekes viktigheten av å ha en strategi.

Share

Sosiale medier handler om å dele. Dele kunnskap, informasjon, linker til artikler, bilder og videoer. Hvis du ikke deler, kan du ikke forvente at noen blir interessert. En bedrift som bare forteller om seg selv er ikke interessant. Like lite som enhver annen person som kun er opptatt av “jeg, meg og mitt”. Folk vil ikke ha enda en kanal for massemarkedsføring. Sosiale medier er ikke massemarkedsføring. Det kan ikke sies ofte nok. Selvfølgelig må det være lov for en bedrift å fortelle om produktnyheter og gode tilbud. Sørg bare for at det ikke blir hovedfokus. Tenk over hvorvidt det du skriver er interssant nok til at andre vil dele det videre med sine venner. Hvis det ikke er det, er ikke sosiale medier den rette kanalen for akkurat den meldingen.

Det er mye de samme reglene som gjelder for en god blogg. Alle som blogger ønsker seg lesere, akkura som tvitrere ønsker seg følgere. For å få lesere må man skrive om interessante ting. Det kan gjerne være relatert til produktet eller tjenesten som selges, men vær kreativ. Del nyheter om bransjen du jobber i, og produktkategoriene. Jobber du i et teleselskap kan du f.eks. dele informasjon om nye mobiltelefoner. Del synspunkter på omdiskuterte tema innenfor ditt fagfelt, og gi gode tips til kundene dine. Ha som mål å være den beste leverandøren av interessant og relevant innhold innen din bransje. Dette er en indirekte form for markedsføring som vil være lønnsom på lang sikt.

Social

Det ligger i navnet sosiale medier, at det dreier seg om toveiskommunikasjon. Ta del i samtalen på Twitter. Gå i dialog og bli kjent med folk. Svar dem personlig hvis de spør deg om noe. Les andres oppdateringer, og lag en oversikt over de mest interessante folkene. Det finnes gode verktøy for å sortere de du følger i forskjellige kategorier (f.eks. Tweetdeck). Du vil bli overrasket over hvor mye nytting informasjon folk skriver. Del det mest interessante du kommer over ved å retweete, eller kommentere andres meldinger. Be om tilbakemelding på nye tiltak bedriften gjør. Engasjer folk gjennom konkurranser. For å være interessant for dine følgere bør oppdateringer komme jevnlig, men ikke skap unaturlig mye støy. Folk blir irritert hvis de oppfatter dine meldinger som markedsføring.

Det er lov å være mer uformell på Twitter enn i andre kommunikasjonskanaler. Alminnelige regler for oppførsel og høflighet gjelder imidlertid fremdeles. Ikke skriv noe som ikke tåler å bli gjengitt i tradisjonelle massemedier. Journalistene har omfavnet Twitter for lenge siden. Anta at de leser alt du skriver. Hva enn du gjør, ta aldri del i en krangel eller ordkrig. Unngå konflikt, det er ingenting å vinne på å delta. Enkelte politikere brukte Twitter som en kanal til å tråkke på motstanderne under valgkampen. Det så virkelig ikke bra ut.

Support

Monitorering av Twitter kan gi bedriften viktig informasjon og tilbakemelding fra markedet. Twitter er i stor grad samtaler, hvor folk snakker om det de er opptatt av. Produkter og tjenester er en viktig del av menneskers liv. I en studie fra Penn State University, ble over en halv million Twitter-meldinger analysert. Resultatene viste at hele 20% av alle meldinger på Twitter omhandlet merkevarer. Folk snakker om problemer med produkter, gir hjelp og forslag til løsning på problemer, forteller om dårlige kundeopplevelser, gode kundeopplevelser etc. Dette er en gyllen mulighet for bedrifter til å få ærlig tilbakemelding fra forbrukere. Det er et velkjent markedsøringsproblem at svært få kunder klager. Hvis bedrifter ikke får denne viktige tilbakemeldingen er det vanskelig å forbedre seg. Det skal ofte ikke mye til for å snu en negativ kundeopplevelse til noe positivt.

Fra kun å “lytte” på tilbakemeldinger, kan bedrifter også aktivt gripe inn i samtaler. Twitter blir da en kanal for kundeservice og support. Pål Joakim Olsen (@paljoakim) er teknologiredaktør i DinSide. I artikkelen “Kundeservice 2.0” forteller han om hvordan han overvåker Twitter for å se om noen nevner DinSide. Han har også opplevd å selv bli kontaktet av Telenor, kun basert på en Twitter-melding han sendte. Det spesielle i dette tilfellet er at Telenor ikke er på Twitter. De tok følgelig heller ikke kontakt via Twitter, men på telefon og e-post. For Telenor er oppfølging via Twitter blitt et satsningsområde. Som Pål Joakim skriver litt ironisk: “Å ringe kundeservice er bare SÅ 2008.”

Noen bedrifter vil nok se problemer i forhold til support via en åpen kanal som Twitter. Banker har et dilemma. De er avhengig av å kunne identifisere sine kunder, samtidig som persondata må beskyttes. Bank of America har løst problemet. Deres representant David Knapp tvitrer under brukernavnet @BofA_help. Han overvåker Twitter og søker etter enhver referanse til Bank of America. Misfornøyde kunder blir kontaktet med en typisk henvendelse som “Jeg jobber for Bank of America, kan jeg hjelpe deg?”. Dersom de ønsker hjelp blir de bedt om å sende en DM (direktemelding) med kontaktinformasjon. Kunden blir derettet kontaktet via en mer tradisjonell kanal for oppfølging.

Sales

Økt salg er selvfølgelig den egentlige grunnen til at bedrifter bruker sosiale medier. Twitter kan være en salgskanal både direkte og indirekte. For de fleste vil det være en indirekte kanal, f.eks. gjennom å drive trafikk til en nettside, øke kundetilfredsheten, bli mer synlig i markedet etc. Man skaper oppmerksomhet og interesse rundt merkevaren, og får engasjerte følgere som anbefaler bedriften videre. Klassisk “word of mouth”. Folk stoler mer på venner og familie, enn bedrifter og reklame.

Det er imidlertid mulig å bruke Twitter som en direkte salgskanal. Dell selger sine datamaskiner gjennom en rekke ulike Twitterkontoer, blant andre @DellOutlet. Se http://www.dell.com/Twitter for en full oversikt. Med nok følgere kan man forsøke å kjøre kampanjer eller konkurranser unikt via Twitter, og på den måten måle effekten direkte på salg.

Strategy

Lag en strategi for hvilke sosiale medier bedriften skal være synlig i. Har bedriften ha en egen Twitterkonto, eller er den representert via en eller flere medarbeidere? Vær ærlig om hvem som tvitrer bak en eventuell bedriftskonto. Kunder vil lettere føle seg komfortabel i dialog med en person. Det er personer vi ønsker å etablere relasjoner til, ikke merkevarer. Sørg for å ha visse retningslinjer for ansatte som tvitrer, dersom de identifiserer seg som medarbeidere av bedriften. La dem få være seg selv, men minn dem på at de kan bli assosiert med firmaet. Ansatte som deler hvor gøy de har det på arbeidsplassen vil være positivt for rekruttering.

Twitter er en gratis markedsføringskanal, men relasjonsbygging tar tid, og tid er penger.

Forbrukernes forventninger

Hva forventer forbrukere av bedrifter på Twitter? Som nevnt innledningsvis skriver jeg for tiden en masteropgave om nettopp dette. Dette er derfor garantert ikke siste bloggpost om emnet. Funn fra egne undersøkelser vil bli publisert her, og delt på Twitter.

Ifølge en undersøkelse utført av Respons Analyse, svarte 38 prosent av norske forbrukerne at de tror bedrifter vil miste en viktig markedsføringskanal, hvis de ikke mestrer sosiale medier. I en amerikansk undersøkelse fra 2008 svarte 34% at bedrifter må være tilstede i sosiale medier. 51% mente de burde være tilstede, men kun burde svare kunder som selv tar kontakt. 8% mente at de ikke skulle kommunisere med kunder, og 7% ville ikke ha bedrifter der i det hele tatt. Når det gjaldt hvilken rolle bedrifter skulle ha i sosiale medier svarte 43% problemløsning (virtuell kundeservice), 41% sa skaffe tilbakemeldinger, og 37% ønsket at bedrifter skulle tilby nye måter å interagere med merkevaren på. En fjerdedel av de spurte sa at de kommuniserte med bedrifter gjennom sosiale medier en eller flere ganger i uka. Omtrent halvparten opplevde bedre service og mente at de fikk tettere bånd ved å kommunisere med bedrifter via sosiale medier.

Norske bedrifter henger etter

I en nylig undersøkelse kom det frem at kun 15% av norske bedrifter har laget en strategi for bruk av sosiale medier. 75% har diskutert bruk av sosiale medier, 60% ønsker å satse på det, mens 20% ønsker mer tid og bedre analyser før de kaster seg utpå. Ifølge den samme undersøkelsen brukes sosiale medier mest til generell profilering og markedsføring. Mindre betydningsfull områder som nevnes er er overvåking av vareprat, konkurrentovervåking og 1-til-1 markedsføring. I forhold til innbyggertall er Norge det tredje største Twittersamfunnet, med litt over 3% av befolkningen sammenliknet med rundt 5% i USA. Allikevel er nok amerikanske bedrifter langt foran når det gjelder å bruke sosiale medier strategisk.

Disney og Pixar. Verdens beste historiefortellere. Den gode historien er alltid hovedfokus i en Disney/Pixar-film. Ikke spektakulære actionscener, men morsomme, varme og rørende historier. Og detaljer. Detaljer i hvert bildeutsnitt. Tenk kjøkkenscenene i “Ratatouille”.

“Up” har en interessant moral. Det er aldri for sent å gripe sjansen. Lev drømmen. Samtidig bør man også sette pris på de små gleder i hverdagslivet. Veien er målet.

En god animasjonsfilm er helst like underholdende for foreldrene som barna. Her innfri definitivt “Up”. Kanskje litt for godt. Historien er såpass “dyp” at den til tider ikke passer for de aller minste. Det er muligens derfor det dukker opp en del sprø karakterer midtveis i filmen. For min del trakk dette ned helhetsinntrykket litt.

“Up” er i 3D, men uten at gjenstander og kroppsdeler “flyr mot deg” i kinosalen. Sånt var morsomt første gangen, men blir fort slitsomt.

Tradisjonen tro er det selvfølgelig en kortfilm før hovedfilmen – “Partly Cloudy”. Selv om jeg hadde sett den på nett fra før var det ekstra artig å se den i 3D. Pixar er mestre på kortfilmer. Kortfilmen “Geri’s Game” var den første Pixar-filmen jeg så, og siden har de produsert andre klasikere som ”For the Birds”, “Lifted” og “Presto”.