Ekte hjemmelaget pizza med tynn sprø bunn

Det er like mange variasjoner av hjemmelaget pizza som det er hjem. Dette er min versjon – en italiensk-aktig versjon med tynn, sprø bunn. Her lages alt fra scratch. Det burde strengt tatt ikke være lov å kalle det hjemmelaget pizza hvis man bruker noen form for ferdigpakker. Når du lager alt selv blir det mye morsommere, og du kan eksperimentere med ingredienser og fremgangsmåter og lage dine egne varianter.

Slik ser det ferdige resultatet ut. Oppskrift under.

Pizzadeig:

Nok til 2 bunner, 3-4 personer.

6 dl hvetemel

2,5 dl vann

2 ss olivenolje

1 ts salt

1 ts sukker

1 pose tørrgjær

Start alltid med det våte. Bruk varmt vann (37 grader) og ha i oljen. Bland ut halvparten av melet med resten av de tørre ingrediensene og bland dette med vannet og oljen. Spe med mer mel mens du rører om, men ikke bruk mer mel enn nødvendig. Deigen må ikke bli tørr eller hard.

Kjøkkenmaskin gjør jobben lettere.

Bruk kjøkkenmaskin til å elte deigen hvis du har. Uten kjøkkenmaskin kreves det en god del knaing. Knaingen er essensiell for å få en sprø og tynn pizzabunn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lenge en deig bør knas, men cirka 15 minutter er som regel tilstrekkelig. Deigen skal være jevn, myk og elastisk. Sticky to the touch.

Ferdig eltet. Klar for heving.

Etter eltingen er det klar for heving. Cirka 2 timer hevetid på et romtemperert sted er minimum. Alternativt kan du lage deigen kvelden før eller tidlig på dagen, og langtidsheve til kvelden når den skal brukes. Da bør du bruke mindre mel slik at deigen er mer klissete. Lang hevetid kan veie opp for mindre elting, men du bør alltid kna deigen litt og la den heve igjen en halv time før bruk.

Som regel lager jeg dobbel oppskrift, og da deler jeg deigen i fire emner som jeg knar og skjevler ut. Det er alltid greit å lage litt ekstra bunner når du først bruker tid på knaing og heving. Pizzabunnene er superenkle å fryse etter at de er forstekte. Pizzadeig kan også oppbevares i kjøleskap noen dager.

Når deigen er skjevlet ut stikker jeg små hull i den med en gaffel. Dette er viktig for at det ikke skal komme bobler i deigen når den forstekes. Bobler i deigen er ikke bra, av minst to grunner. For det første blir deigen ujevn, som gjør det vanskelig å legge fyllet oppå. For det andre fører luftlommene til at deigen deles i to lag, noe som gjør at sausen gjerne trenger igjennom det ene laget og gjør bunnen bløt og vassen i stedet for sprø.

Steinplaten blir fort skitten, og er vanskelig å få helt ren. Den skal ikke vaskes med såpe. Kun varmt vann.

En slik steinplate kan kjøpes på Jernia eller liknende butikker for et par hundrelapper. Jeg fikk i tillegg en hendig pizzaspade i tre med på kjøpet av min. Forvarm ovnen til 275 grader, med steinplaten inni. Legg deigen direkte på steinplaten og stek i cirka 2-3 minutter. Steketiden er forskjellig fra ovn til ovn, så pass på at bunnen ikke blir brent. Husk at den skal inni en gang til senere. Når du begynner å se antydninger til en gyllen farge kan du ta den ut.

Legg de forstekte bunnene på en stekeplate eller rist.

Da er bunnen klar for toppingen, og viktigst av alt er pizzasausen. Sausen kan gjerne lages mens deigen hever, og her gjelder “jo lengre jo bedre”-prinsippet. Jo lengre sausen får koke, jo mere får smakene satt seg og dess bedre blir resultatet. Et tips er å lage dobbel eller trippel oppskrift av sausen. Da har du pizzasaus til flere dager i uken, som også kan brukes som basis i andre retter, f.eks. Spaghetti Bolognese.

Pizzasaus:

Nok til 2 pizzaer.

10 tomater (eller 2 bokser hermetiske tomater)

1 liten løk

3 fedd hvitløk

1 chili uten frø (eller 1 ts chilipulver)

1 ss tomatpuré

2 ss basilikum

1 ts oregano

1 ss sukker

Saft av en halv sitron

Salt og pepper

Surr løk og hvitløk i litt olivenolje. Ikke bruk for høy temperatur, hvis det svir seg får du en vond smak. Ha i tomatene, og resten av ingrediensene. Mot slutten har du i sitronsaft og smaker til med salt og pepper.

Fyll:

Valgfritt!

Men her er noen forslag:

Kjøttdeig, Chorizo-pølse, buffalo mozarella, cheddar og rødløk. Server med fersk basilikum.

Kylling, ananas, vårløk, buffalo mozzarella og cashewnøtter. Server med lime.

Smør saus på bunnen, legg på ost og deretter resten av ingrediensene. Ikke ha osten på toppen, da ødelegger du alt det gode fyllet under. Stek på 225 grader til den ser ferdig ut.

Buon Appetito!

Master Thesis – A Study of Norwegian Social Media Users

Da er masteroppgaven min innlevert. Tittel på oppgaven er “The TRAM Framework in a Social Media Context – Measuring Attitudes Towards Consumer-Company Interaction.” A Study of Norwegian Social Media Users. Kort fortalt har vi tatt TRAM-modellen (Technology Readiness and Acceptance Model) og satt den inn i en sosiale medier-kontekst. Vi har sett på hvordan forskjeller i brukernes erfaring med sosiale medier, samt oppfatninger av nytte og brukervennlighet av kommunikasjon med bedrifter i sosiale medier, påvirker deres holdning til slik kommunikasjon. Jeg har planer om å skrive en mer kortfattet artikkel etterhvert med hovedfunnene fra spørreundersøkelsen. Det får bli en annen bloggpost.

Det har vært utrolig spennende å skrive om et såpass nytt tema som sosiale medier. Ikke minst har det vært gøy å teste ut effekten av sosiale medier i praksis. Jeg ble ganske overrasket selv over hvor effektivt vi fikk eksponert linken til spørreundersøkelsen. Bare på Twitter var det over 150 personer som hjalp med å retweete linken. Vi fikk inn over 500 svar den første dagen (!), og totalt 826 svar i løpet av noen få dager.

Tusen takk til alle som stilte opp på fokusgrupper, de som pretestet spørreskjemaet, alle som svarte på den elektroniske spørreundersøkelsen og hjalp med å spre linken videre. Også takk til de som kom med tilbakemeldinger på oppgaven i går. En spesiell takk til vår veileder Line Lervik Olsen, LISREL-guru David Kreiberg som var uvurderlig under arbeidet med den kvantitative analysen, Henriette Hedløv fra Halogen som ga oss supre forslag for utforming av spørreundersøkelsen, og Arnstein Larsen for et genialt boktips.

Her er oppgaven i sin helhet (PDF): Master Thesis.pdf

Her er alle resultatene fra spørreundersøkelsen (PDF): Questback Rapport.pdf

Oppdatering 14.12.09: Vi fikk karakter A på oppgaven, så da har noen andre gått god for innholdet også.

Tilbakemelding på masteroppgave

Vi nærmer oss nå slutten av vår masteroppgave om sosiale medier. Søndag (i dag) er dedikert til korrekturlesning, og på mandag går oppgaven i trykken. Etter innlevering vil oppgaven i sin helhet bli lagt ut på denne bloggen.

Dersom du har mulighet hadde det vært veldig fint om du vil lese gjennom oppgaven og gi oss en tilbakemelding i løpet av dagen.

Du trenger ingen bakgrunskunnskap for å bidra. Det er i hovedsak språket (skrivefeil, dårlige setninger) og eventuelt oppsettet som trenger en gjennomgang. Innholdet er nokså gitt på dette tidspunktet, men skulle det være noen uklarheter kan det gjerne påpekes. Ettersom metodedelen er relativt “tung”, kan du gjerne hoppe over den. Du leser selvfølgelig bare det du har lyst til.

Mest mulig presise tilbakemeldinger er ønsket. Fint om forslag til endringer markeres. Bruk gjerne “track changes” eller kommentarfunksjonen i Word.

Dokumenter med tilbakemelding kan sendes til andershusa (at) gmail (dot) com

På forhånd takk for hjelpen!

Dokumentet er ikke lenger tilgjengelig. Takk til de som ga tilbakemeldinger.

Den ferdige oppgaven vil snart bli lagt ut.

Groundswell

Groundswell er en veldig bra innføringsbok om markedsføring i sosiale medier, skrevet av Charlene Li og Josh Bernoff. Den kan kjøpes her. Eller du kan gjøre som jeg gjorde, etter tips fra @ArnsteinLarsen. Registerer deg på audible.com og få en gratis lydbok (NB: Meld deg ut etterpå).

I god amerikansk stil er boka proppfull av “best practice cases”, og mange av dem er svært spennende og lærerike. Det gis også eksempler på hvordan man kan estimere ROI (return on investment) for ulike sosiale medier, blant annet for blogger og kundeanmeldelser (f.eks. Amazon-kunders bokanmeldelser). Dette er viktig når sosiale medier skal selges inn som strategi for ledelsen.

Mange bedrifter ser på sosiale medier som en trussel i stedet for en mulighet, og frykter det faktum at de ikke lenger kan kontrollere sitt image og sitt publikum gjennom massemarkedsføring i tradisjonelle medier. Her er det boka kommer inn som redningen, med svaret på hvordan bedrifter kan lære seg å utnytte den nye teknologiens muligheter og faktisk trives i den nye verden.

De fleste bedrifter starter i feil ende, ved å ta utgangspunkt i teknologien. De har kanskje en ide om at de bør være på Facebook eller skrive en blogg. Men hva hjelper det med en Facebook-side om ingen av kundene deltar? I stedet bør du spørre deg selv hvilken teknologi og hvilke medier mesteparten av kundene dine bruker. Og hva du ønsker å oppnå ved å kommunisere i sosiale medier.

POST. People. Objectives. Strategy. Technology. I den rekkefølgen.

The social technographics ladder

Det første punktet er mennesker. ”The social technographics ladder” kategoriserer mennesker i henhold til deres nivå av deltakelse i sosiale medier. Det er viktig å merke seg at det ikke er en segmenteringsmodell, men en kategoriseringsmodell. Folk kan delta på flere nivåer, og forflytte seg opp og ned stigen i løpet av en dag.

Creators

På øverste nivå er skaperne, som aktivt bidrar med innhold, for eksempel ved å skrive blogger eller laste opp videoer. Dette er mennesker som har noe de vil dele, og som ønsker å uttrykke sin mening.

Critics

Kritikere er ikke like aktive som skaperne, men de tilfører samtaler noe ved å kommentere, gi karakterer eller skrive anmeldelser. De deltar i eksisterende samtaler på blogger og forum, og sier sin mening. Og de redigerer andres artikler på ulike wikis.

Collectors

Samlere organisere informasjon, f.eks. ved å tagge på delicious.com eller digge på digg.com. De deltar i meningsmålinger, og de organiserer innhold for seg selv ved hjelp av RSS og liknende tjenester.

Joiners

”Joiners” har sluttet seg til sosiale nettverk, men hovedsakelig fordi vennene deres er der, og de har et ønske om å sosialisere med dem.

Spectators

Tilskuere står på sidelinjen. De leser gjerne blogger, forum og anmeldelser, og ser på video eller lytter til podcaster, men de bidrar ikke noe selv.

Inactives

Inaktive bruker ikke noen form for sosiale medier. Det kan være fordi de er opptatt med andre ting, mangler interesse, ikke har Internett-forbindelse eller ikke har et aktivt nettverk av venner. Disse er allikevel potensielle deltakere i fremtiden.

90-9-1 prinsippet

1 % regelen, eller 90-9-1 prinsippet er en teori om ulikhet i deltakelse på Internett. Prinsippet tilsier at i de fleste nettsamfunn vil 90% av brukerne være kikkere som aldri bidrar, 9 % av brukerne bidrar fra tid til annen, mens 1% av brukerne står for nesten alt innholdet. Dette prinsippet minner litt om ”the social technographics ladder” hvor skaperne utgjør de 1 % av svært aktive bidragsytere, kritikere utgjør de 9% av mindre bidragsytere, mens samlere, ”joiners” og tilskuere er de resterende 90% av leserne. Igjen er det viktig å huske på at dette ikke er en segmenteringsmodell, og at samme person kan ha flere roller i ulike nettsamfunn.

Hvor befinner majoriteten av dine kunder seg? Er de skapere, kritikere, samlere, ”joiners” eller passive tilskuere?

5 måter bedrifter kan utnytte sosiale medier

Det neste steget er målsettinger. Hva ønsker du å oppnå i sosiale medier?

Listening

Du lytter ved å overvåke “buzz”, sosiale nettverk, blogger og diskusjonsforum. Ved å lytte til samtaler, kan du få verdifull informasjon og tilbakemelding. Du lærer av hva kundene dine sier om deg og dine produkter, og kan plukke opp faresignaler om at noe er galt med et produkt.

Markedsanalyse er nyttig for å finne svar på spørsmål, men du har ingen anelse om hvorvidt du spør de riktige spørsmålene. Sosiale medier kan gi deg den innsikten.

Talking

Dialog og toveiskommunikasjon er stikkord her. Reklame betyr å rope – det nytter ikke i sosiale medier. Du kan ikke lenger tvinge publikum til å høre etter. Du fører dialog ved å svare kunder i samme kanal som de snakker til deg. Hvis du svarer når du blir snakket til, vil du få svar når du spør. På Twitter kan en melding gi gjenklang i form av retweeting, dersom den blir godt mottatt.

Energizing

Energizing er en salgsstrategi som handler om å hjelpe de beste kundene dine til å rekruttere andre mennesker. Et godt eksempel er Amazon som sender gratis bøker til noen av sine mest aktive anmeldere. Det er viktig å vite hvem dine ”evangelister” er. Du må gi dem oppmerksomhet, lytte til dem og sørge for at de er fornøyde. Hvis ikke kan de fort bli ditt verste mareritt. I stedet for å fortelle sitt nettverk hvor fantastisk du er, vil de fortelle hvor fantastisk du pleide å være.

Supporting

Gjør det enkelt for dine kunder å hjelpe hverandre, f.eks. ved å etabler kundeforum. Dette er en strategi for å spare penger, fordi du reduserer antall support-calls. Folk liker faktisk å hjelpe andre mennesker. De får takk og respekt fra andre kunder, noe som gir dem glede. Forfatterne kaller dette ”phsycic income”.

Embracing

Den siste strategien er ”embracing”, som betyr å involvere kundene i produktutvikling. Dette kan gjøres ved å be om forslag til forbedringer, eller ved å opprette et ”idea community” hvor medlemmene kan bidra.

Ikke alle produkter kan eller bør nødvendigvis ha et slikt ”community”. De fleste daglivarer har ikke entusiastiske fans. Det er imidlertid mulig å snu problemstillingen på hodet, slik som Procter and Gamble gjorde med sitt ”community” BeingGirl.com. Nettstedet omhandler alt som angår unge jenter i deres oppvekst, selv om det underliggende målet egentlig er å selge mer tamponger.

Det virker kanskje som jeg har avslørt mye om boka nå, men dette er bare grunnmuren. Du kan selv høre forfatterne forklare mer i intervju og foredrag på nettsiden og bloggen deres.

Det eneste negative med boka er at den kunne trengt en oppdatering. Twitter er bare viet et lite avsnitt, fordi det var såpass nytt på tidspunktet boka ble skrevet.

Spørreundersøkelse om sosiale medier

I forbindelse med vår masteroppgave gjennomfører vi for tiden en spørreundersøkelse om norske brukeres bruk av sosiale medier, og deres forhold til kommunikasjon med bedrifter gjennom sosiale medier.

Du kan hjelpe meg ved å svare på denne undersøkelsen.

Resultater fra undersøkelsen, og fra masteroppgaven vil bli publisert på denne bloggen.

Takk for din deltakelse, og spre gjerne undersøkelsen videre til dine venner!

Twitter-tips for bedrifter

I bloggposten “Sosiale medier og krisekommunikasjon” foreslo jeg noen bruksområder for bedrifter på Twitter, og hvorfor de bør sette seg inn i sosiale medier. I “Twitter-tips” delte jeg noen generelle tips basert på de erfaringer jeg har gjort med Twitter. Disse er også gjeldene for bedrifter. Denne bloggposten vil derimot ta for seg tips som er helt spesifikke for bedrifter. Jeg har vært en aktiv bruker av Twitter i snart ett år. Som markedsføringsstudent har det hatt stor betydning for meg, og jeg har lest utallige artikler om emnet. I tillegg skriver jeg for tiden en masteroppgave om forbrukeres forhold til bedrifters bruk av sosiale medier.

De 5 S-er

Markedsførere elsker huskeregler. Det klassiske eksemplet er Kotlers 4 P-er. Selvfølgelig er det nå kommet de 5 S-er for sosiale medier. Jeg kom over det på Suongirs blogg, som igjen har hentet det fra denne artikkelen. De 5 S-er er “Share”, “Social”, “Support”, “Sales” og “Strategy”. De to første, “share” og “social”, er karakteristikker ved sosiale medier. Videre følger to bruksområder, “support” og “sales”, og til slutt påpekes viktigheten av å ha en strategi.

Share

Sosiale medier handler om å dele. Dele kunnskap, informasjon, linker til artikler, bilder og videoer. Hvis du ikke deler, kan du ikke forvente at noen blir interessert. En bedrift som bare forteller om seg selv er ikke interessant. Like lite som enhver annen person som kun er opptatt av “jeg, meg og mitt”. Folk vil ikke ha enda en kanal for massemarkedsføring. Sosiale medier er ikke massemarkedsføring. Det kan ikke sies ofte nok. Selvfølgelig må det være lov for en bedrift å fortelle om produktnyheter og gode tilbud. Sørg bare for at det ikke blir hovedfokus. Tenk over hvorvidt det du skriver er interssant nok til at andre vil dele det videre med sine venner. Hvis det ikke er det, er ikke sosiale medier den rette kanalen for akkurat den meldingen.

Det er mye de samme reglene som gjelder for en god blogg. Alle som blogger ønsker seg lesere, akkura som tvitrere ønsker seg følgere. For å få lesere må man skrive om interessante ting. Det kan gjerne være relatert til produktet eller tjenesten som selges, men vær kreativ. Del nyheter om bransjen du jobber i, og produktkategoriene. Jobber du i et teleselskap kan du f.eks. dele informasjon om nye mobiltelefoner. Del synspunkter på omdiskuterte tema innenfor ditt fagfelt, og gi gode tips til kundene dine. Ha som mål å være den beste leverandøren av interessant og relevant innhold innen din bransje. Dette er en indirekte form for markedsføring som vil være lønnsom på lang sikt.

Social

Det ligger i navnet sosiale medier, at det dreier seg om toveiskommunikasjon. Ta del i samtalen på Twitter. Gå i dialog og bli kjent med folk. Svar dem personlig hvis de spør deg om noe. Les andres oppdateringer, og lag en oversikt over de mest interessante folkene. Det finnes gode verktøy for å sortere de du følger i forskjellige kategorier (f.eks. Tweetdeck). Du vil bli overrasket over hvor mye nytting informasjon folk skriver. Del det mest interessante du kommer over ved å retweete, eller kommentere andres meldinger. Be om tilbakemelding på nye tiltak bedriften gjør. Engasjer folk gjennom konkurranser. For å være interessant for dine følgere bør oppdateringer komme jevnlig, men ikke skap unaturlig mye støy. Folk blir irritert hvis de oppfatter dine meldinger som markedsføring.

Det er lov å være mer uformell på Twitter enn i andre kommunikasjonskanaler. Alminnelige regler for oppførsel og høflighet gjelder imidlertid fremdeles. Ikke skriv noe som ikke tåler å bli gjengitt i tradisjonelle massemedier. Journalistene har omfavnet Twitter for lenge siden. Anta at de leser alt du skriver. Hva enn du gjør, ta aldri del i en krangel eller ordkrig. Unngå konflikt, det er ingenting å vinne på å delta. Enkelte politikere brukte Twitter som en kanal til å tråkke på motstanderne under valgkampen. Det så virkelig ikke bra ut.

Support

Monitorering av Twitter kan gi bedriften viktig informasjon og tilbakemelding fra markedet. Twitter er i stor grad samtaler, hvor folk snakker om det de er opptatt av. Produkter og tjenester er en viktig del av menneskers liv. I en studie fra Penn State University, ble over en halv million Twitter-meldinger analysert. Resultatene viste at hele 20% av alle meldinger på Twitter omhandlet merkevarer. Folk snakker om problemer med produkter, gir hjelp og forslag til løsning på problemer, forteller om dårlige kundeopplevelser, gode kundeopplevelser etc. Dette er en gyllen mulighet for bedrifter til å få ærlig tilbakemelding fra forbrukere. Det er et velkjent markedsøringsproblem at svært få kunder klager. Hvis bedrifter ikke får denne viktige tilbakemeldingen er det vanskelig å forbedre seg. Det skal ofte ikke mye til for å snu en negativ kundeopplevelse til noe positivt.

Fra kun å “lytte” på tilbakemeldinger, kan bedrifter også aktivt gripe inn i samtaler. Twitter blir da en kanal for kundeservice og support. Pål Joakim Olsen (@paljoakim) er teknologiredaktør i DinSide. I artikkelen “Kundeservice 2.0” forteller han om hvordan han overvåker Twitter for å se om noen nevner DinSide. Han har også opplevd å selv bli kontaktet av Telenor, kun basert på en Twitter-melding han sendte. Det spesielle i dette tilfellet er at Telenor ikke er på Twitter. De tok følgelig heller ikke kontakt via Twitter, men på telefon og e-post. For Telenor er oppfølging via Twitter blitt et satsningsområde. Som Pål Joakim skriver litt ironisk: “Å ringe kundeservice er bare SÅ 2008.”

Noen bedrifter vil nok se problemer i forhold til support via en åpen kanal som Twitter. Banker har et dilemma. De er avhengig av å kunne identifisere sine kunder, samtidig som persondata må beskyttes. Bank of America har løst problemet. Deres representant David Knapp tvitrer under brukernavnet @BofA_help. Han overvåker Twitter og søker etter enhver referanse til Bank of America. Misfornøyde kunder blir kontaktet med en typisk henvendelse som “Jeg jobber for Bank of America, kan jeg hjelpe deg?”. Dersom de ønsker hjelp blir de bedt om å sende en DM (direktemelding) med kontaktinformasjon. Kunden blir derettet kontaktet via en mer tradisjonell kanal for oppfølging.

Sales

Økt salg er selvfølgelig den egentlige grunnen til at bedrifter bruker sosiale medier. Twitter kan være en salgskanal både direkte og indirekte. For de fleste vil det være en indirekte kanal, f.eks. gjennom å drive trafikk til en nettside, øke kundetilfredsheten, bli mer synlig i markedet etc. Man skaper oppmerksomhet og interesse rundt merkevaren, og får engasjerte følgere som anbefaler bedriften videre. Klassisk “word of mouth”. Folk stoler mer på venner og familie, enn bedrifter og reklame.

Det er imidlertid mulig å bruke Twitter som en direkte salgskanal. Dell selger sine datamaskiner gjennom en rekke ulike Twitterkontoer, blant andre @DellOutlet. Se http://www.dell.com/Twitter for en full oversikt. Med nok følgere kan man forsøke å kjøre kampanjer eller konkurranser unikt via Twitter, og på den måten måle effekten direkte på salg.

Strategy

Lag en strategi for hvilke sosiale medier bedriften skal være synlig i. Har bedriften ha en egen Twitterkonto, eller er den representert via en eller flere medarbeidere? Vær ærlig om hvem som tvitrer bak en eventuell bedriftskonto. Kunder vil lettere føle seg komfortabel i dialog med en person. Det er personer vi ønsker å etablere relasjoner til, ikke merkevarer. Sørg for å ha visse retningslinjer for ansatte som tvitrer, dersom de identifiserer seg som medarbeidere av bedriften. La dem få være seg selv, men minn dem på at de kan bli assosiert med firmaet. Ansatte som deler hvor gøy de har det på arbeidsplassen vil være positivt for rekruttering.

Twitter er en gratis markedsføringskanal, men relasjonsbygging tar tid, og tid er penger.

Forbrukernes forventninger

Hva forventer forbrukere av bedrifter på Twitter? Som nevnt innledningsvis skriver jeg for tiden en masteropgave om nettopp dette. Dette er derfor garantert ikke siste bloggpost om emnet. Funn fra egne undersøkelser vil bli publisert her, og delt på Twitter.

Ifølge en undersøkelse utført av Respons Analyse, svarte 38 prosent av norske forbrukerne at de tror bedrifter vil miste en viktig markedsføringskanal, hvis de ikke mestrer sosiale medier. I en amerikansk undersøkelse fra 2008 svarte 34% at bedrifter må være tilstede i sosiale medier. 51% mente de burde være tilstede, men kun burde svare kunder som selv tar kontakt. 8% mente at de ikke skulle kommunisere med kunder, og 7% ville ikke ha bedrifter der i det hele tatt. Når det gjaldt hvilken rolle bedrifter skulle ha i sosiale medier svarte 43% problemløsning (virtuell kundeservice), 41% sa skaffe tilbakemeldinger, og 37% ønsket at bedrifter skulle tilby nye måter å interagere med merkevaren på. En fjerdedel av de spurte sa at de kommuniserte med bedrifter gjennom sosiale medier en eller flere ganger i uka. Omtrent halvparten opplevde bedre service og mente at de fikk tettere bånd ved å kommunisere med bedrifter via sosiale medier.

Norske bedrifter henger etter

I en nylig undersøkelse kom det frem at kun 15% av norske bedrifter har laget en strategi for bruk av sosiale medier. 75% har diskutert bruk av sosiale medier, 60% ønsker å satse på det, mens 20% ønsker mer tid og bedre analyser før de kaster seg utpå. Ifølge den samme undersøkelsen brukes sosiale medier mest til generell profilering og markedsføring. Mindre betydningsfull områder som nevnes er er overvåking av vareprat, konkurrentovervåking og 1-til-1 markedsføring. I forhold til innbyggertall er Norge det tredje største Twittersamfunnet, med litt over 3% av befolkningen sammenliknet med rundt 5% i USA. Allikevel er nok amerikanske bedrifter langt foran når det gjelder å bruke sosiale medier strategisk.

Pixars “Up”

Disney og Pixar. Verdens beste historiefortellere. Den gode historien er alltid hovedfokus i en Disney/Pixar-film. Ikke spektakulære actionscener, men morsomme, varme og rørende historier. Og detaljer. Detaljer i hvert bildeutsnitt. Tenk kjøkkenscenene i “Ratatouille”.

“Up” er inget unntak. Den er fullt på høyde med “Ratatouille”, til tider bedre. Spesielt de første minuttene av “Up” viser veldig tydelig Pixars fantastiske fortellerevne. En vakker prolog som forklarer hele bakgrunnshistorien til hovedpersonen Carl Frederickson på ti minutter. Helt uten fortellerstemme, og nesten uten tale i det hele tatt. At en animasjonsfilm kan skildre kompliserte tema som kjærlighet, drømmer og savn på en så god og troverdig måte er vanskelig å fatte.

“Up” har en interessant moral. Det er aldri for sent å gripe sjansen. Lev drømmen. Samtidig bør man også sette pris på de små gleder i hverdagslivet. Veien er målet.

En god animasjonsfilm er helst like underholdende for foreldrene som barna. Her innfri definitivt “Up”. Kanskje litt for godt. Historien er såpass “dyp” at den til tider ikke passer for de aller minste. Det er muligens derfor det dukker opp en del sprø karakterer midtveis i filmen. For min del trakk dette ned helhetsinntrykket litt.

“Up” er i 3D, men uten at gjenstander og kroppsdeler “flyr mot deg” i kinosalen. Sånt var morsomt første gangen, men blir fort slitsomt.

Tradisjonen tro er det selvfølgelig en kortfilm før hovedfilmen – “Partly Cloudy”. Selv om jeg hadde sett den på nett fra før var det ekstra artig å se den i 3D. Pixar er mestre på kortfilmer. Kortfilmen “Geri’s Game” var den første Pixar-filmen jeg så, og siden har de produsert andre klasikere som ”For the Birds”, “Lifted” og “Presto”.

Welcome to La-La-Land – USAs sinnsyke hjernevaskede kristne subkultur

Frank Schaeffer er en kristen amerikaner, og forfatteren av boka “Crazy For God” med undertittel “How I Grew Up as One of the Elect, Helped Found the Religious Right, and Lived to Take All (or Almost All) of It Back”. I et intervju med Rachel Maddow forteller han om den sinnsyke subkulturen av hjernevaskede kristne i USA. Bakgrunnen for intervjuet er en undersøkelse fra New Jersey som viser at 35% av konservative tror Obama kan være “the Antichrist”, og at 61% av republikanske velgere fortsatt er i tvil om Obama er født i USA. Schaeffer deler sitt syn på denne gruppen av mennesker, og snakker med bakgrunn fra kristne og republikanske miljøer hvor han selv har levd store deler av sitt liv.

Within our culture we have a subculture, which is literally a fifth column of insanity, that is bread from birth through home school, christian school, evangelical college, whatever, to reject facts as a matter of faith.

Schaeffer forteller av personlig erfaring fra å ha vokst opp i dette miljøet. Siden religion ikke kan bevises gjennom fakta, blir barna oppfostret til blind tro.

Those of us who come from the evangelical subculture have been weaned with our mother’s milk on a changing cast list of villains.

En svart demokrat står naturlig nok høyt på denne listen. Bevegelsen som kaller seg “the Birthers“, står bak konspirasjonsteorien om at Barack Obama er født i Kenya. De bare nekter å gi seg, selv om alle deres påstander har blitt motbevist. Kanskje ikke så rart når lederen deres, Orly Taitz, oppfører seg slik som dette. Digresjon for geeks: Kan man ta noen som heter Orly seriøst?

Can christianity be rescued from christians? [...] When you see a bunch of people going around thinking our President is the Antichrist you have to draw one of two conclusions. Either these are racists looking for any excuse to level the next accusation, or they’re beyond crazy, and I think beyond crazy is a better explanation.

That evangelical subculture has rotted the brain of the United States of America. We have a big slice of our population waiting for Jesus to come back, they look forward to Armageddon, good news is bad news to them.

Vi kan være takknemlig for at det ikke er samme tilstander blant kristne i Norge. Årsaken er vel i hovedsak at disse kristne i USA som oftest er ressursfattige mennesker. Typiske rednecks og trailer trash, for å bruke noen mindre flatterende beskrivelser.

A group of people who are resentful, ’cause they know they’ve been left behind, by modernity, by science, by education, by art, by literature, The rest of us are getting on with our lives. These people are standing on a hilltop waiting for the end. This is a dangerous group of people to have as neighbors, and they’re our national neighbors. And this is the source of all these insanities that we see leveled at the President. One way or another they go back to this little evangelical subculture.

Hvordan kan man få folk endre folks syn på slike spørsmål, spør Maddow.

A village can not reorganize village life to suit the village idiot. [...] We have a village idiot in this country, it’s called fundamentalist christianity.

I følge Schaeffer er det lite håp om endring med mindre republikanerne endrer sin strategi.

There is a fundamentalist subculture which has become a cult. It’s fed read meat by bafoons like Rush Limbaugh, Glenn Beck and other people who are just not terribly bright themselves, and they are talking to even stupider people.

Fox News er den desidert mest populære nyhetskilden for republikanske velgere, og denne kanalen vet å spille på sine seeres uvitenhet og mistro til fakta:

There is no end to this stuff. Why? Because this subculture has as its fundamentalist faith that they distrust facts per se. They believe in a young earth, 6000 years old, with dinosaurs cavorting with human beings. They think that whether its economic news, or news from the Middle East it all has to do with the end of time and Christ’s return. This is la-la-land.

Det høres ut som en spøk, men en farlig spøk, for plutselig tar en av disse “looney-tunes” med seg et våpen til offentlige møter. Det har vært flere eksempler på det nylig. Det mest deprimerende er at så mange republikanske politikere, som for det meste må antas å være rimelig ressursrike og oppegående mennesker, føler seg tvunget til å appellere til denne subkulturen for å opprettholde velgerskaren. Andelen skap-ateister blant amerikanske politikere generelt er sannsynligvis svært høy.

Human-Etisk Forbund. Hvorfor jeg meldte meg inn.

Jeg har nettopp meldt meg inn i Human-Etisk Forbund, men kommer nok til å være det de kaller en “passiv medlem”. Selv om jeg er ateist føler jeg ikke noe behov for å delta på “medlemsmøter, fester, eller utflukter”. Jeg tviler også på at jeg kommer til å benytte meg av tjenester som “vigsel/partnerskap og gravferd”. Mine fremtidige barn skal heller ikke påtvinges en “navnefest eller konfirmasjon”. Der står de fritt til å tenke og velge hva de selv ønsker, når de er i stand til det. Så… hvorfor har jeg meldt meg inn?

Grunnen er ganske enkel. Jeg støtter de sakene Human-Etisk Forbund jobber for, og jeg ønsker at min del av statsstøtten til religion og livssyn skal gå til dem.

Viktige standpunkt

Human-Etisk Forbund arbeider blant annet for:

• å skille kirke og stat
• å avskaffe RLE-faget (tidligere KRL) i skolen til fordel for et reelt livssynsnøytralt og inkluderende fag
• å liberalisere dagens bioteknologilov
• felles ekteskapslov (oppnådd, men må forsvares)

Alle disse punktene dreier seg om en grunnleggende tro på at ethvert menneske er likeverdig, står fritt til å velge selv, og bør behandles med respekt for sine valg. Det motsatte er representert ved religiøse institusjoner og personer som ønsker å trenge sitt livssyn over hodet på andre mennesker i samfunnet. Et aktuelt eksempel er Nina Karin Monsen som går så langt at hun vil saksøke staten for å avskaffe den nye ekteskapsloven. Monsen mener loven er diskriminerende for kristne, og at alle kristne ekteskap nå er ugyldige. Hun er desverre seriøs, selv om det ikke er mulig å ta henne seriøst. Her er to passelige kommentarer til denne saken:

Nina Karin Monsen saksøker nåtiden

Kristne ektepar må slutte å ha sex

Selv om vi har en felles ekteskapslov er det altså krefter som kjemper imot. Jeg synes det er ganske utrolig at vi er stilt overfor en slik problemstilling i 2009. 40 år etter raseskillet i USA er det fremdeles de som mener at samfunnets rettigheter er forbeholdt mennesker av en bestemt type. Hva har disse motkjemperne å vinne? Hva er det de ønsker å oppnå? Hvorfor bryr de seg? Keith Olbermann sier det bedre enn meg, her om “Prop 8″ som forbyr homofile ekteskap i enkelte stater:

Innmelding

Jeg er døpt, og jeg hadde en kristelig konfirmasjon. Delvis mot min vilje, men egentlig hadde jeg vel lite meninger om det på den tiden. Jeg meldte meg først ut av statskirken for noen uker siden. Her er beviset!

Og her er hvordan du kan melde deg ut av kirken selv.

Jeg hadde ingen planer om å melde meg inn i Human-Etisk Forbund, før jeg leste hvilke saker de arbeider for. Takk til @uno på Twitter for et lite puff.

Når jeg i tillegg fant ut at det er gratis å melde seg inn i Human-Etisk Forbund for 15-25åringer, var det ingenting som sto i veien lenger.

Gong 2032

21. september slipper Gong sitt nye album “2032″. Jeg har hørt gjennom smakebiter av alle låtene og GLEDER meg!

Mytologien fortsetter

Albumet 2032 er en fortsettelse på Gongs mytologi, som startet med “Radio Gnome Triology”, tre album fra tidlig 70-tallet: “Flying Teapot” (1973), “Angel’s Egg” (1973), og “You” (1974). Videoen over fra låten “How to Stay Alive” bør være en grei innføring i noen av elementene i denne mytologien.

Gitarist Steve Hillage er i studio med Daevid Allen igjen for første gang siden albumet “You”. I tillegg er saksofonist Didier Malherbe tilbake som gjesteartist på noen spor. Gilli Smyth bidrar fremdeles med “space whispers” og dikt. Du kan følge @stevehillage på Twitter.

Det er en sjeldenhet at band som hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet klarer å produsere kvalitetsalbum 30-40 år senere. For eksempel har Deep Purple etter min mening ikke klart det særlig bra. Gong derimot har klart å beholde sounden, og samtidig levere et album med 14 sterke individuelle låter.

Gong skal også ut på en turné i forbindelse med albumet, som starter 19 november. Bare i Storbritannia foreløpig, men frister å dra over…

Rapping

Låten “How to Stay Alive” har fått sin egen psykedeliske musikkvideo basert på Daevid Allen sine tegninger. Se den hvis du vil høre en 71-åring rappe

Track-listen

1. City of Self Fascination
2. Digital Girl
3. How To Stay Alive
4. Escape Control Delete
5. Yoni Poem
6. Dance With The Pixies
7. Wacky Baccy Banker
8. The Year 2032
9. Robo-Warriors
10. Guitar Zero
11. The Gris Gris Girl
12. Wave And A Particle
13. Pinkle Ponkle
14. Portal

Her kan du laste ned 45-sekunders samples av alle låtene.

Personlige favoritter etter et par gjennomlyttinger er “Escape Control Delete”, “Dance With The Pixies” og “Wacky Baccy Banker”.